Samtale med Tonje Li
Kunstner Tonje Li er utdannet med en master fra Kunsthøgskolen i Bergen (KMD) med spesialisering innen fotografi. Li er en del av atelierfelleskapet i Møllendalsveien 17 i Bergen.
I gruppeutstillingen Leiga: FOTO stiller hun denne våren ut en rekke kunstverk, som alle er tilgjengelige for leie og salg via leiga.no.
I den forbindelse stilte vi henne noen spørsmål om eget kunstnerskap
«Sett i forhold til hvor lite tid som skal til for å ta ett bilde, er den kunstneriske prosessen min veldig lang»
Hvilke materialer og teknikker jobber du med?
Mitt materiale er fotografiet, som jeg kombinerer på ulike måter til nye historier eller bruker til å bygge opp univers. Jeg har et veldig stort bildearkiv jeg henter fra, og setter sammen fotografier fra ulike kontekster til en ny helhet.
I kollasjene henter jeg ut oversette fragmenter som jeg ønsker å gi en ny sjanse i en ny sammenheng. Det er nesten som et omsorgsarbeid, der jeg løfter frem deler som er blitt forkastet eller stemplet som verdiløst, og gir det synlighet.
I det siste har jeg vært opptatt av å lete etter forbindelser mellom ulike livsformer, fenomener og objekter gjennom poetiske assosiasjoner.
Hvilke temaer interesserer deg?
Jeg er interessert i å utfordre hierarkier, og hva vi viser oppmerksomhet og føler tilknytning til. Jeg tror fantasien vår kan åpne for en annen forståelse av verden, og la forestillingsevnen utforske områder der logikken kommer til kort.
Hvordan kunstig intelligens påvirker det visuelle feltet, er også noe som opptar meg. Hva gjør AI med vår oppfatning av fotografiet og forholdet til virkelighet?
Hvordan er din kunstneriske prosess?
Sett i forhold til hvor lite tid som skal til for å ta ett bilde, er den kunstneriske prosessen min veldig lang. Jeg bruker mye tid på å samle inn bildemateriale, og det skjer på forskjellige måter.
Noen ganger fotograferer jeg umiddelbart, på en innskytelse mens jeg egentlig driver med noe annet. Andre ganger er fotograferingen mer planlagt og arrangert ut fra en bestemt idé jeg vil teste ut. Jeg liker dynamikken som ligger mellom det kontrollerte og det uforutsigbare, det tilfeldige.
Når vet du at kunstverket du jobber med er ferdig?
Bildene blir gjerne liggende en lang stund før jeg klarer å se på dem. Jeg trenger distanse fra erfaringen eller opplevelsen jeg hadde da jeg tok bildet.
Selve utvelgelsen og sammenstillingen av bildene er en mer utprøvende prosess. Jeg printer bildene i ulike størrelser og lar dem henge en stund på atelieret for å se om de vokser på meg over tid.
Kollasjene jobber jeg med digitalt der jeg leter og løfter, syr og mikser rundt på ting i komposisjonen. Det handler mye om rytme, atmosfære og klang. Arbeidet er ferdig når jeg får en følelse av at det fungerer, men det kan jo endre seg…
Fortell oss om kunstverkene du har inkludert i denne utstillingen!
I gruppeutstillingen Leiga: FOTO viser jeg verk fra ulike prosjekter. Det føltes riktig å ta med noen litt eldre arbeider jeg ikke har vist i Bergen før.
I prosjektet Minder Variations, som er en serie med 5 analoge fotografier, tok jeg utgangspunkt i en vekterskjorte jeg fotograferte som et skulpturelt objekt.
Skjorten har vært i bruk på Bergen Kunstmuseum back in the day, og jeg fikk den av en sikkerhetsvakt fordi den skulle kastes. Med situasjonen som har vært på KODE nå, føltes det plutselig aktuelt å vise den. Ellers har jeg med noen nye kollasjer og et fotografi som inngår i fotoboken jeg jobber med.
Fortell mer om bokprosjektet!
Jeg er med i Year Long Photobook Program i regi av Nearest Truth, og arbeider nå med å få ferdig en fotobok som jeg har jobbet med en stund. I juni skal jeg vise deler av bokmaterialet på en utstilling i Athen, det gleder jeg meg til!
I den forrige workshopen vi hadde på trykkeriet Mas Matbaa i Istanbul, fikk jeg i samarbeid med designer Nicholas Polli laget en liten utgave med et konsentrert utvalg av bildene som skal med i boken. Litt som en EP før plata kommer. Den har jeg med på Bergen Artbook Fair i april.
Helt til slutt: hva betyr det for deg å være del av Leiga?
Det føles veldig fint å være med. Alle tiltak som gjør kunsten mer synlig og tilgjengelig for folk er jo positivt.
Foto: Bjarte Bjørkum
