Samtale med Siavash Kheirkhah

Siavash Kheirkhah er en iransk fotokunstner og filmskaper, som har en bachelor i film og en master i kunst. I gruppeutstillingen Leiga: FOTO stilte han med flere kunstverk tilgjengelig for kjøp og leie via leiga.no, og i den anlending stilte vi ham noen spørsmål.

Les samtalen for å bli bedre kjent med Kheirkhah sitt kunstnerskap!

«Kunsten min tar sikte på å skape rom for erfaring og fremkalle en følelse av flertydighet, som visker ut grensene mellom drømmeaktige illusjoner og virkelighet»

Hvilke materialer og teknikker jobber du med, og hvilke temaer interesserer deg?

Jeg jobber analogt og digitalt med ulike disipliner innen fotografi, videokunst og installasjon, med en eksperimentell tilnærming til ulike emner. Det jeg hovedsakelig undersøker i min kunstneriske praksis, er ulike relasjoner i tilstander av det å være. Den sentrale kjernen i verkene er drømmer, erindring, død, og det å bli sett. Et stadig tilbakevendende tema er avstand.

Jeg utforsker både ”væren i avstand”, og selve avstanden. Utgangspunktet mitt er et fokus på en mellomposisjon jeg kaller ”in-betweenity”, som refererer til et intrikat rom i narrativet som inkluderer betrakterens oppfatning. Kunsten min tar sikte på å skape slike rom for erfaring og fremkalle en følelse av flertydighet, som visker ut grensene mellom drømmeaktige illusjoner og virkelighet. Jeg ønsker å fordype publikum i en opplevelse der de føler seg fortapt, ikke i forvirring, men i en tilstand av forbauselse: Enhver gjenstand vi kjenner godt, blir mindre kjent etter å ha blitt distansert fra. Denne fremmedgjøringen og dekonstruksjonen forårsaker fragmentering i våre sinn når vi prøver å gjenopprette det som allerede er utdødd.

Hvordan er din kunstneriske prosess, og når vet du at kunstverket
du jobber med er ferdig?

Jeg tror ikke kunsten noen gang blir helt ferdig. Vi bestemmer oss bare for å stoppe på et bestemt punkt. Ulike begrensninger som tid, økonomiske ressurser og grensene for vanlig tenkning og kreativitet påvirker ofte vår oppfatning av ferdigstillelse.

Imidlertid finner jeg at det i dette samspillet eksisterer en delikat likevekt mellom subtilitet og overdrivelse. Jeg prøver å finne en balanse mellom disse to ideene, som en pendel som svinger frem og tilbake.

Fortell oss om kunstverkene du har inkludert i denne utstillingen.

I gruppeutstillingen Leiga: FOTO viser jeg utdrag fra en fotoserie kalt Paradise of Zahra, og et bilde fra min nyeste fotoserie kalt Dreamers.

Fotoserien Paradise of Zahra har tidligere vært vist ved institusjoner som Ankara CerModern museum, Istanbul Mamut Art Project, Mixer Art, og ved Nye Bokboden i Bergen. Fotografiene er tatt ved den største kirkegården i Teheran, «Behesht -e-Zahra». Her finnes flere enn 1,5 millioner graver. Bildene er installert som en lang vegg bestående av rom, familiemausoleer, som omgir denne kirkegården. Familiegravene ble kjøpt under monarkiet, og har alle de samme arkitektoniske trekk og overflatemål, men hver med sin egen historie, dekor og innredning. Noen er innredet luksuriøst med persiske tepper og lysekroner, mens andre er helt enkle. I dag brukes noen av gravrommene til andre formål, som inventar eller til og med som et sted å bo for fattige flyktninger. Dette er fordi noen av mausoleene ble forlatt etter den islamske revolusjonen, selv om de avdødes graver fortsatt er der inne.

Serien Dreamers består av analoge bilder i mellom-format, og viser primært mannekenger fotografert gjennom butikkvinduer. Disse mannekengene antar forskjellige stillinger og håndposisjoner, avhengig av de ulike klærne og produktene som vises til ulike tider. Noen ganger går vi forbi dem, andre ganger fanger et produkt oppmerksomheten vår og får oss til å stoppe opp foran dem. Av og til legger vi merke til refleksjonene våre i butikkvinduene, men utstillingsdukkene ser ut til å stirre enten på oss eller i det fjerne, nesten som om de ser på oss fra øyekroken.

Hvilke andre prosjekter jobber du med?

Nå i slutten av april i vises kortfilmen min ‘Diplopia’ på Cinemateket Bergen, i samarbeid med Kunsthall 3,14 som del av programmet for Filmfest 3,14: a Celebration of New Iranian Film. For tiden er jeg ellers i sluttfasen av etterproduksjonen for videoprosjektet mitt med tittelen ‘Self‘, som jeg filmet i fjor. I tillegg fullførte jeg nylig et kunstneropphold i Folldal, noe som resulterte i en eksperimentell dokumentar kalt ‘Still Life‘, som utforsker kobbergruvedrift og naturressurser i området. I sommer publiserer Klassekampen et bilde av en serie av mine arbeider med tittelen Lost Memorial, i samarbeid med TrAP-instituttet. Jeg ser også frem til utstillingen Tactile Eye, hvor jeg skal vise en fotoserie på Fotografiets Hus i Oslo i 2025.

Hva betyr det for deg å være en av kunstnerne på Leiga?

Leiga er en ny plattform som bringer friske ideer til kunstscenen, hvor kunstnere kan dele sitt arbeid og delta i utstillinger. Leiga kan hjelpe oss å utvikle nettverk og samarbeid, som et sted for kunstnere å vise frem talentet sitt og knytte meningsfulle forbindelser. Jeg er beæret over å få være med!