Samtale med Runa Halleraker

Runa Halleraker er billedkunstner og poet basert i Bergen, utdannet ved KMD på Universitetet i Bergen og Norsk Fotofagskole. Etter fullført mastergrad i 2022, har de stilt ut verk i flere gruppe- og soloutstillinger. Halleraker har en rekke verk tilgjengelig på leiga.no, og sommeren 2024 inviterte vi dem til å delta med et verk i utstillingen Leiga: MALERI på CM7 i Bergen. I den anledning stilte vi kunsteneren noen spørsmål om eget virke.

Les samtalen under for å bli bedre kjent med kunstnerskapet!

«Å være en person kjent med utenforskap motiverer meg til å bygge broer mot forståelse for beskueren»

Hvilke materialer og teknikker jobber du med?

Jeg arbeider med abstrakt maleri, tekstile installasjoner og tekstbaserte arbeider. Ofte skaper jeg mine egne blandinger mellom akrylbindemiddel og løspigmenter, samt store mengder vann for å oppløse motivet i mine malerier. Integrert med mine hovedmedium bruker jeg en rekke tegnematerialer som pasteller, kull og grafitt, samt papir, teip, blekk, spraymaling og lim, for å skape kontraster mellom det flytende og solide på ulike overflater. Noen ganger avslutter jeg verket med oljemaling, for å trekke fargenes dybde til ytterpunktet. 

I tillegg til lerret, maler jeg på gjennomskinnelige tekstiler, hovedsakelig silkechiffon, som blir til store og flyktige installasjoner i et rom. I tillegg skriver jeg – jeg legger stor vekt på titler, skaper diktbøker og integrerer tekst innad maleriene.

Hvilke temaer interesserer deg?

Jeg er dypt fascinert av hjernens flyktighet – hvordan ethvert øyeblikk farges av tidligere erfaringer, kun synlige for oss selv. Kunst generelt, men særlig maleri som medium, tiltaler meg for sin store kapasitet til å skildre komplekse eller tvetydige opplevelser av livet – ikke bare hva vi ser med det blotte, logiske, øyet. Abstraksjon som visuelt uttrykk, men også betydningen det kan ta i dag, har blitt en slags katalysator for videre lag innover i løken av temaer som interesserer meg. Hierarkiet innad malertradisjonen er noe jeg ønsker å utfordre. Abstrakt maleri, eller abstrakt ekspresjonisme, som historisk sett er kjent som en mannsdominert sjanger, kan i dag sees i lys av skeive opplevelser, eller skeiv abstraksjon.

Ikke bare var mange av de mannlige forgjengerne til denne sjangeren i hemmelighet skeive, men det er også en iboende kroppslighet og tvetydighet ved uttrykket som har stor overføringsverdi til hvordan mange skeive opplever sine utfordringer, drømmer og euforier. Som ikke-binær er abstraksjon et sted for intuitive sannheter, og dermed et frirom. Å være en person kjent med utenforskap motiverer meg til å bygge broer mot forståelse for beskueren, gjennom formspråk og prosesser som unnlater stereotypisk representasjon, og omfavner det mellomliggende og foranderlige. 

Hvordan er din kunstneriske prosess?

Jeg starter som regel med en plan for maleriet, men vet at det kommer til å ende opp et annet sted. Verkene mine blir til gjennom prosessen, de trenger at jeg responderer til hvor de er på hvert gitt stadium, heller enn at jeg tviholder på utgangspunktet. Slik er prosessen min ydmykende. Om det har vært en stund siden jeg var på atelieret, glemmer jeg og blir lett skuffet over å se at ting ikke fungerte umiddelbart. Men akkurat den samme delen av prosessen er også berikende og lærerik – jeg er nødt til å være til stede i øyeblikket og gi slipp på antagelser. I perioder tar det lang tid å innstille seg til maleriet, og jeg kan sitte i timevis – og betrakte, lese, skrive – før jeg ser hva neste steg bør være. Når innfallet først treffer, jobber jeg i ekstremfart og glemmer å spise. 

Når vet du at kunstverket du jobber med er ferdig?

Verket er ferdig når det både intuitivt, kompositorisk og betydningsmessig gir mening for meg, og er noe jeg er stolt av. Noen ganger er verket på plass intuitivt mens jeg ennå ikke har funnet språklig ut av betydningen ved det. Det har blitt en greie at jeg alltid setter krav til at verket skal få en tittel, for å gi betrakteren en inngang til verket. Som oftest skriver jeg mye ved slutten av prosessen med et verk, og snakker med kollegaer. Noen ganger er jeg så heldig å få tittelen servert til meg som lyn fra klar himmel mens jeg ennå maler verket. Det er digg når det skjer. 

Hva kan du fortelle om kunstverket du stilte ut i Leiga: MALERI?

Maleriet Beyond Language har ikke blitt utstilt tidligere, da det er et verk som tok en litt annen retning enn de andre maleriene jeg jobbet med på den tiden. Jeg startet dette verket i 2020, mens samfunnet ble nedstengt grunnet Covid-19. Jeg var på mitt siste semester av bachelorgraden ved Kunstakademiet i Bergen og arbeidet på de siste verkene til eksamensprosjektet Arriving From Brusing. Midt i dét var jeg nødt til å haste-flytte alle de store maleriene mine fra atelieret på akademiet til et make-do hjemmestudio. I denne kaotiske flytteprosessen pakket jeg verket ned med et annet verk som ennå ikke var tørt, og jeg endte opp med å få mørke flekker på overflaten, som ødela verket i sin tidligere tilstand. Med dette nederlaget ble verket stående på atelieret i noen år, før jeg så nye muligheter for det i 2022. Den endelige komposisjonen er en sammensmelting av den tidligere komposisjonen, og omfavnelsen av tilfeldighetene fra hvor disse mørke flekkene inntraff. 

Tittelen er åpen, og antyder noe som er helt grunnleggende i min praksis: Akkurat dét at maleriet eksisterer som en opplevelse eller et språk i seg selv, som kan romme flere nyanser enn ord alene. Det speiler opplevelser vi kan ha i kroppen som vi heller ikke klarer å fullt ut beskrive, fordi de er tvetydige eller motstridende, og ikke kan fanges av korte definisjoner. For meg stråler det av euforisk ro, da jeg finner en utrolig frihetsfølelse når jeg klarer å hedre at jeg er mer enn det definisjoner kan uttrykke. 

Hvilke prosjekter jobber du med for tiden?

Planene mine fremover kan oppsummeres som undersøkelser i relasjonen mellom det abstrakte som metode for å se innover, kontra det figurative som den konkrete omverden. Jeg skal utforske geometriske og figurative motiver innad organiske komposisjoner, og tøye grensene for verkenes samspill til visningsrom med installasjoner skapt stedsspesifikt. Ulike varianter av disse undersøkelsene skal jeg vise ved Bømlo Kunstlag (oktober), et gruppeprosjekt ved Møn i Danmark (november) og Nye Bokboden i Bergen (desember–januar). 

Hva betyr det for deg å være en av kunstnerne på Leiga?

Det største trekkplasteret for meg var definitivt hvordan plattformen tilgjengeliggjør kunst. Det at Leiga tilbyr månedlig leie av kunst tror jeg er med på å gjøre det mulig for flere å skaffe seg kunstverk. Særlig gir det muligheten for folk med lavere inntekt, men i tillegg gir det kjøperen en frihet til å ombestemme seg og eksperimentere med hva slags kunst de liker å tilbringe tid med eller ha i hjemmet sitt, før de hopper i den store investeringen! 

Som kunstner gir Leiga meg muligheten til å vise fram kunstverk som ellers bare står innpakket på lageret, og som må vike for nyere prosjekter ved kommende utstillinger. Jeg er fortsatt veldig glad i disse verkene, så det er veldig fint å gi dem synlighet, og muligheten for å gi dem et nytt hjem!