Samtale med Manuel Portioli

Den visuelle kunstneren Manuel Portioli bor og arbeider i Bergen, men er født i Italia. Han er utdannet ved Bologna Kunstakademi og Kunsthøgskolen i Bergen. Portioli har stilt ut nasjonalt og internasjonalt i gruppe- og separatutstillinger, og har mottatt flere priser og stipender for sitt arbeid. Sommeren 2024 deltok han i gruppeutstillingen Leiga: MALERI, og i den forbindelse stilte vi ham noen spørsmål om eget kunstnerskap.

Les samtalen under for å bli bedre kjent med kunstnerskapet til Manuel Portioli!

“Jeg liker å tenke at et spennende maleri formes av en spennende prosess”

Hvilke materialer og teknikker jobber du med?

Jeg jobber hovedsakelig som maler, ofte i mellomstore og store formater. Jeg bruker forskjellige teknikker i kombinasjon, som akryl, olje, tusj og spraymaling. Det er viktig for meg å vise en form for stratifikasjon og mestring av ulike teknikker i maleriene mine. Den første karakteristikken viser en slags tidslinje, der ting har blitt forandret på veien, fjernet og malt igjen i en prosess som etterlater «arr». Den andre karakteristikken viser til kompetanse, noe jeg verdsetter høyt, og som begrenser en del tilfeldigheter innenfor en kalkulert ramme.

I tillegg er jeg veldig glad i akvarellmaling. Med akvarell jobber jeg mye mer kontrollert, bare med akvarell på papir uten å blande inn andre teknikker. Jeg er litt av en purist når det kommer til akvarell.

Hvilke temaer interesserer deg?

I det siste har jeg hovedsakelig vært interessert i å skape abstrakte malerier, der målet er å skape selvstendige, personlige malerier som kan utforske og utfordre tekniske og estetiske normer. Samtidig ønsker jeg å engasjere betrakteren gjennom en levende sanselig opplevelse av farger og teksturer.

Fokuset i disse verkene ligger både i prosessen og i det ferdige resultatet. Jeg liker å tenke at et spennende maleri formes av en spennende prosess. I mitt tilfelle anser jeg at en «spennende prosess» handler om en tilnærming preget av uoversiktlighet, uten skisser eller planer. Hvert penselstrøk fører til endringer i maleriet, og hver endring krever ny vurdering. Maleriet viser endringene og utforskningen gjennom lag på lag med maling og den tykke, sammensatte teksturen det skaper. Gjennom denne stratifiseringen blir maleriet i stand til å vise sin egen opprinnelse og utvikling. På denne måten tilføres maleriet en tidsdimensjon som vanligvis er usynlig.

Med kunstverkene streber jeg etter å skape komplekse harmonier gjennom en balansert kombinasjon av kontrollerte og mer «uforutsigbare» elementer. Denne søkenen fremstilles gjennom samspillet av råe og elegante penselstrøk, harmonisk og stridig fargebruk, sammenstøt mellom varierte malingsmedier og variasjon mellom trege og raske kromatiske overganger. Felles for alle maleriene er intense farger og en uoversiktelig organisk arbeidsprosess, der jeg jobber både horisontalt, vertikalt og med lerretet snudd opp ned.

Hvordan er din kunstneriske prosess?

Når jeg jobber med bare ett maleri om gangen, får jeg lyst til å inkludere alt på samme lerret. Det skaper ofte tunge og stive verk, og derfor maler jeg vanligvis mange malerier samtidig. Det gjør at jeg kan være mer effektiv med tanke på tørketid, og samtidig holder jeg kontroll på min trang til å overfylle maleriene. Jeg jobber ganske raskt, med en tendens til å bli rastløs, så det å male flere ting samtidig forebygger også sjansen for at jeg maler på et fremdeles vått maleri og ødelegger det i prosessen.

Når vet du at kunstverket du jobber med er ferdig?

Det er nesten umulig å svare logisk på dette spørsmålet. Jeg kunne ha sagt at jeg vet når maleriet er ferdig fordi det som foregår på lerretet virker tilfredsstillende, balansert eller kanskje ubalansert på en dynamisk måte. Men egentlig handler det mer om en lyd. En lyd som vibrerer på riktig måte, et slags klang som virker full og komplett, en riktig tone. Alt i alt er det en lyd som skjer når alle elementene i et bilde har falt på riktig plass. Gir det mening?

Ja, både musikk og maleri er jo komposisjoner! Hvordan tenker du disse “lydene” arter seg i de ferdige bildene dine?

Jeg stilte nylig ut på Visningsrommet ved USF Verftet i Bergen, med en separatutstilling jeg kalte “Eve”. Der presenterte jeg 10 malerier, alle med målene 2×2 meter. Jeg tenker at denne utstillingen kan sammenlignes med et musikkalbum, som ofte består av ti sanger av omtrent lik lengde. Noen låter kan oppfattes som tydeligere «pop» enn andre, preget av fengende refrenger og forståelige tekster, mens andre krever å bli hørt flere ganger for å bli verdsatt.

Med “Eve” ønsket jeg slik å skape et balansert «album», følelsesmessig rikt og teknisk vel gjennomført. Det skulle kunne «høres» flere ganger, og alltid avsløre nye detaljer, der disse ti «låtene» fungerte i seg selv og bidro til å skape en større helhetlig enhet.

Fortell om kunstverket du har inkludert i utstillingen Leiga: MALERI!

Verket heter Seaweeds, og er inspirert av et betydelig større kunstverk jeg malte under et kunstneropphold ved Kristiansand Kunstsenter. Arbeidet var inspirert av havets flytende bevegelse under overflaten. Der jobbet jeg med akvarellaktige penselstrøk av maling på vått og liggende lerret, i tillegg til spray og «tørr på tørr»-teknikk med maleriet vertikalt. I Seaweeds jobbet jeg på samme måte, preget av akvarellerfaring, samtidig som jeg brukte mer «solide» teknikker som olje og tusj.

I Seaweeds prøvde jeg å skape en slags flytende komposisjon som minner om tang og tare, ved å skape store flekker av maling som nesten tilfeldig beveget seg på lerretet, for deretter ramme dem inn med vertikale, mer kontrollerte strøk. I har jeg lagt til en del strøk med sprayboks og strøk med oljemaling for å skape en følelse av et urbant landskap, som om man ser på sjøvekster fra en brygge. Denne koplingen skaper en god miks som både virker naturlig og organisk, men samtidig litt skitten og kunstig.

Hva betyr det for deg å være en av kunstnerne på Leiga?

Jeg synes Leiga er et inkluderende prosjekt, som åpner for at flere som ønsker seg et unikt kunstverk gis mulighet til å få tak i det. Og til og med kan de bytte verket ut hvis de blir lei av å leie det! Det synes jeg er et fint konsept.