Samtale med Daniela Bergschneider

Leiga hadde nylig en keramikkutstilling med fire av kunstnerne som selger eller leier ut kunsten sin på Leiga. Daniela Bergschneider var en av kunstnerne i utstillingen, og i denne samtalen med henne forteller Daniela om sin kunstneriske praksis og hva det betyr for henne å være en av kunstnerne på Leiga.no.

Daniela Bergschneider er en kunstner som jobber med en material- og prosessbasert praksis. Hun har utdanning fra både Tyskland og Norge, og tok sin Master ved Kunstakademiet i Bergen i 2020. Daniela har nå base i Bergen.

Les samtalen under for å lære mer om Daniela Bergschneider og hennes arbeid.

Hva betyr det for deg å være en av kunstnerne på Leiga?

Jeg synes det er fantastisk at kunsten min finner et nytt hjem i private rom. Jeg verdsetter også den personlige forbindelsen med kjøperne/lånerne. Jeg tror virkelig at daglig kontakt med kunst kan berike menneskers liv.

Fortell oss gjerne om kunsten din?
Hvilke materialer jobber du med, hvilke temaer interesserer deg og hvordan er din kunstneriske prosess?

Min kunstneriske praksis utforsker forholdet mellom tekstil og keramikk i skulpturelle arbeider som minner om hybride skapninger; samtidig dyr, plante, antropomorfe og abstrakte.

Min uforskning er drevet av spørsmål om hvor mye formell stimulering som er nødvendig for å påvirke seerne til å trekke assosiasjoner fra verkene. Jeg leter etter former som motstår klassifisering og som føles både kjente og fremmede.

I skapelsesprosessen, lager jeg hundrevis av små, modulære former for hånd, ved hjelp av porselen. Deretter dekker jeg dem med håndfarget, halvgjennomsiktig nylon, og binder dem inn i stoffet for å danne større strukturer. I min siste skulpturgruppe «Oriri» (2023) ser porselenet ut som sarte bein, mens det halvgjennomsiktige og tynne stoffet er som huden på skulpturene. Sammen danner de en skjelettstruktur som minner om kroppens indre anatomi. De er som fossile skapninger uten indre organer, uten kjøtt, kun bestående av hud og bein.

Ved å bruke strategier som repetisjon og transformasjon inngår jeg i et slags samarbeid med materialet, og lar det lede meg inn i en sammensetning av elementer som bringer tankene til vekstprosessen i naturen. Jeg søker etter visuell taktilitet der den taktile kvaliteten på verkene inviterer deg til å komme nærmere og samtidig holde avstand, i et vekslende spill mellom tiltrekning og frastøtelse.

Når vet du at kunstverket du jobber med er ferdig?

Arbeidsprosessen min er veldig intuitiv. Jeg utvikler arbeidene i tillagingen. Jeg bruker studioet mitt som et laboratorium, og tester mye til jeg oppdager noe som fascinerer meg nok til at jeg kan tenke meg å gjøre det om til en større skulptur. Jeg liker å si at jeg tenker gjennom å lage. Derfor er ferdigstillelsen av et verk også drevet av intuisjon: Noen ganger er det ferdig når verket når en viss størrelse, for eksempel når det er stort nok til å matche eller overgå skalaen til betrakteren. Jeg søker etter en slags fysisk tilstedeværelse. Eller, det er komplett når det representerer en slags bevegelse.

Fortell oss om kunstverkene du har inkludert i denne utstillingen?

Jeg viser skulpturene fra skulpturgruppen ‘Oriri’. Verkene reiser seg fra bakken, vridd og bølgende. Formen deres kan best beskrives som stalagmittlignende, mens konstruksjonen minner om kroppens indre. Gjennom sin skala har de en fysisk tilstedeværelse, kommer nær oss og reflekterer på samme tid vårt ytre og indre.

Klikk på lenken nedenfor for å lese om Norske Kunsthåndverkeres Årsutstilling: https://www.nasjonalmuseet.no/en/exhibitions-and-events/national-museum/exhibitions/2023/the-annual-crafts-exhibition-2023/