Samtale med Linda Ebert

Billedkunstner Linda Ebert har en mastergrad fra Muthesius Kunsthochschole i Kiel, Tyskland. Ebert jobbet ett år i Wien som studioassistent for Esther Stocker i Wien, før hun flyttet til Bergen i begynnelsen av 2020. Her har hun bodd og jobbet siden, og sommeren 2024 deltok Ebert i gruppeutstillingen Leiga: MALERI på CM7 i Bergen. I november presenterer hun, for første gang i Norge, en separatutstilling på Visningsrommet USF Verftet i Bergen. Flere av verkene hennes er tilgjengelige på leiga.no.

Les samtalen under for å bli bedre kjent med Linda Eberts kunstnerskap!

«Et verk er ferdig når det selv gir beskjed. Og det gjør de alle, veldig høyt og ettertrykkelig»

Fortell oss om kunsten din! Hvilke temaer interesserer deg?

Hovedfokuset mitt for all kunsten jeg lager, er å utforske forholdet mellom rom, overflate og persepsjon. Her følger jeg et strengt hierarkisk system, der en svart bakgrunn tjener som grunnlag i alle maleriene mine. Begrepet «system» spiller en sentral rolle i mitt arbeid. Jeg setter pris på ordenssystemer i enhver form, selv om «orden» er høyst relativt.

Et beslektet og helt sentralt element for meg, er rutenettet («the grid»). Rutenettet er universelt, vi finner det rett og slett overalt. Det er også et språk eller en notasjon, et instrument – et system som både inkluderer og ekskluderer. Min hovedinteresse for rutenett ligger i lesbarheten. Nettet tilbyr et bredt spekter av mulige tolkninger. Det måler maleriets faktiske objekt, og gjør samtidig autonomien til både det åndelige og det materielle nivået synlig.

Hvilke materialer og teknikker jobber du med?

Arbeidene mine er perspektivkonstruksjoner som beveger seg flytende mellom maleri, installasjon og grafikk. I maleriene mine bruker jeg akrylmaling, pigmenter og teip. Til installasjonene bruker jeg kun en spesifikk papirteip som har spesielt sterk vedheft, som imidlertid kan fjernes helt uten å etterlate rester eller skade overflatene.

Verkene mine inviterer betrakteren til å ta en nærmere titt. På grunn av deres natur utfordrer de betrakteren til stadig å reorientere seg i rommet, og dermed skape en subtil irritasjon.

Hvordan er din kunstneriske prosess?

Min arbeidsmetode varierer sterkt avhengig av prosjektet. I maleriene mine begynner prosessen med lerretet, hvis struktur danner det første nivået av arbeidet. Med akryl finnes alltid en risiko for å «drepe lerretet» med maling. Det er derfor spesielt viktig for meg å bevare teksturen som ligger til grunn, og slik fungerer lerretet som det første rutenettet i maleriene mine.

De fleste av arbeidene mine innledes med en analog skisse, ofte tegninger på svart papir, som jeg deretter jobber med digitalt. Jeg samler bilder av rutenettstrukturer som fanger blikket mitt underveis og integrerer eller modifiserer dem i verkene. Gjennom visse regler skaper jeg den nødvendige svartheten og dybden som jeg etterstreber, selv om det aldri virker svart nok for meg. I noen verk bruker jeg et oppsett med ett eller flere rutenett, hovedsakelig i hvitt og grått, men siden 2023 har jeg også begynt å integrere lyse farger. Om dette er en varig endring, gjenstår å se.

For mine store teipinstallasjoner er det ingen skisser, planer eller faste regler. Før jeg setter i gang, sitter jeg ofte og observerer romligheten, og orienterer meg om avbrudd som vinduer, varmeovner og stikkontakter. Strukturen til disse installasjonene er sterkt avhengig av veggene, gulvet og tak, som dikterer retningene og bestemmer om hele rommet eller bare en del av det skal endres. Disse installasjonene er alltid stedsspesifikke, og jeg ser på dem som midlertidige inngrep. For faste arbeider med farge endrer tilnærmingen min seg. Jeg liker spesielt godt å jobbe i små rom med stor takhøyde.

Når vet du at kunstverket du jobber med er ferdig?

Et verk er ferdig når det selv gir beskjed. Og det gjør de alle, veldig høyt og ettertrykkelig.

Fortell oss om kunstverket du har tatt med til utstillingen Leiga: MALERI!

Det utstilte maleriet er fra 2017 og er et av mine første, kanskje det aller første, av mine malerier med svart bakgrunn og rutenettstruktur. Den er basert på en kombinasjon av brede lamellgardiner og hyllesystemer. De hvite feltene ligger i mellomrom mellom hvite og grå linjer. Å endre retning på rutenettet skaper bevegelse i maleriet, og fyller det med en svimlende dynamisk kraft.

Jeg produserte maleriet kort tid før jeg fullførte bachelorgraden min. På den tiden hadde jeg ennå ikke et satt system for arbeidet mitt, men jeg var besatt av essayet «Grids» av den amerikanske kunstteoretikeren Rosalind Krauss. Det er jeg fortsatt den dag i dag, og det er nok derfor jeg endret tittelen på maleriet fra ‘Untitled XY’ til «Grid» for noen år siden.

Hva betyr det for deg å være en av kunstnerne på Leiga?

Leiga er en fantastisk mulighet for oss kunstnere til å gjøre arbeidene våre tilgjengelige for et bredere publikum, også utenfor den klassiske kunstboblen. Det gir også muligheten til å dra nytte av nye nettverk, og legger til rette for en viss økonomisk trygghet.